New blog-design!
But the same author. I will continue this blog, and hopefully blend in some English articles as well! I also write on http://relator.blogg.no.
Ny jobb - nye muligheter - fortsatt blogg!
Jeg skal skifte jobb 1. november, og det kommer også tilå føre til noen endringer i blogg-sammenheng.
Jeg tiltrer en stilling som Area Manager Norway i Gartner med ansvar for å lede salgsaktiviteten i Norge. Dette er en mulighet jeg gleder meg til å ta fatt på, samtidig som det er vemodig å forlate Hartmark og det unike miljøet her.
Jeg kommer til å fortsette å blogge om tema som opptar meg, og beholder adressen http://janaage.blogg.no, men vil ta bort de rene Hartmark relaterte artiklene. Jeg vil også fortsette min andre blogg http://relator.blogg.no, og hovedsaklig skrive på Engelsk der.
Jeg vil benytte anledningen til å takke alle dere som har lest min blogg og spesielt dere som har skrevet kommentarer. Og håper dere vil fortsette å lese såvel min blogg som de andre Hartmark-bloggene som dere finner på www.hartmark.no.
Jeg tiltrer en stilling som Area Manager Norway i Gartner med ansvar for å lede salgsaktiviteten i Norge. Dette er en mulighet jeg gleder meg til å ta fatt på, samtidig som det er vemodig å forlate Hartmark og det unike miljøet her.
Jeg kommer til å fortsette å blogge om tema som opptar meg, og beholder adressen http://janaage.blogg.no, men vil ta bort de rene Hartmark relaterte artiklene. Jeg vil også fortsette min andre blogg http://relator.blogg.no, og hovedsaklig skrive på Engelsk der.
Jeg vil benytte anledningen til å takke alle dere som har lest min blogg og spesielt dere som har skrevet kommentarer. Og håper dere vil fortsette å lese såvel min blogg som de andre Hartmark-bloggene som dere finner på www.hartmark.no.
AIESEC; unge talenter som vil noe!
I pausen i DND-seminaret om blogging torsdag 31. august kom Hanne Voie [hanne.voje@gmail.com] bort og presenterte seg. Hanne er Vice President i AIESEC Oslo, og ga en kort redegjørelse for organsasjonens arbeid. Jeg var ikke kjent med organsiasjonen, men er levende opptatt av at unge mennesker skal få anledning til å utvikle sine talenter og interesser, og synes prosjektet er spennende.
I det materiellet Hanne sendte meg står det om AIESEC; "AIESEC is an international platform for young people to discover and develop their potential. Our platform enables organizations to interact and source high-potential university students and graduates from all over the world through our exchange programs, conferences, and virtual communication tools."
Det faktum at de har kontakt med over 800 universitet i 89 land, og til enhver tid administrerer 20.000 studenter i utveksling-program er i seg selv imponerene. Og det at de på en seriøs og forretningsmessig måte bygger sitt nettverk fortjener også honnør. Se www.aiesec.org for mer informasjon.
Firmablogg - hva får vi ut av det?
På torsdag morgen arrangerer Den Norske Dataforening et frokostseminar over temaet firmablogg. Jeg er invitert til å holde et innlegg om mine og Hartmark Consultings erfaringer så langt, og kommer til å legge vekt på tre hovedpunkter;
- Blogging i en større sammenheng
- Fra idè til implementering til drift
- Erfaringer, utbytte og refleksjoner etter 10 måneder med blogging
Jeg håper riktig mange finner veien til Steria på torsdag morgen kl. 08-10. Se http://dataforeningen.no/ for detaljer.
En uventet bloggutvikling!
En ny anvendelse av blogging er oppdaget!
I løpet av sommerferien hadde antallet kommentarer på min blogg øket kraftig, og jeg satte meg forventningsfull ned for å lese og besvare dem. Men, 90% av kommentarene var ikke kommentarer til mine innlegg, men kort og godt kommentarer som var satt inn for markedsføring av egne varer og tjenester. Det dreide seg om mobiltelefoner, ringetoner og henvisninger til diverse hjemmesider.
Det som tydeligvis skjer er at noen ser på innlegging av kommentarer som en måte å spre sitt budskap på, og å bli sett av flere. Dette er for så vidt en kreativ idè, men den er ikke særlig effektiv. Enhver god blogg software gir naturligvis bloggeren mulighet for å filterere kommentarene. Så da ble jeg den eneste leseren. Og jeg har både mobiltelefon og ringetone allerede. Så da var det bortkastet kreativitet denne gangen!
Sommerfokus på næringsliv-blogg
Mye tyder på at interessen omkring blogging i Næringslivet (Corporate Blogging) er i ferd med å ta av. I løpet av de siste ukene har det skjedd mye omkring Hartmark og meg på dette temaet, og jeg vil dele noen av disse hendelsene med dere:
* Papirutgaven av Dagens IT nr. 7/2006 hadde flere store oppslag om temaet
* AVIKOMs kundemagasin millenium 2006 hadde et interju med meg om temaet
* UiO studenten Magnus Haraldsen Amundsen (magnuam@student.matnat.uio.no) skriver masteroppgave i informatikk om Næringslivsblogging
* Den norske Dataforening holder seminar om Corporate Blogging 31. august i Oslo, der bl.a. jeg skal holde foredrag om temaet.
* Renny Bakke Amundsen planlegger forelesninger om Corporate Blogging på BI i høst.
Utviklingen i USA på området har fortsatt,og erfaringene tyder på at vi er i ferd med å se en ny, dialogbasert anvendelse av internett. Vi i Hartmark, som for øvrig har nye hjemmesider med bloggene integrert, gleder oss over å ha vært tidlig i denne utviklingen.
* Papirutgaven av Dagens IT nr. 7/2006 hadde flere store oppslag om temaet
* AVIKOMs kundemagasin millenium 2006 hadde et interju med meg om temaet
* UiO studenten Magnus Haraldsen Amundsen (magnuam@student.matnat.uio.no) skriver masteroppgave i informatikk om Næringslivsblogging
* Den norske Dataforening holder seminar om Corporate Blogging 31. august i Oslo, der bl.a. jeg skal holde foredrag om temaet.
* Renny Bakke Amundsen planlegger forelesninger om Corporate Blogging på BI i høst.
Utviklingen i USA på området har fortsatt,og erfaringene tyder på at vi er i ferd med å se en ny, dialogbasert anvendelse av internett. Vi i Hartmark, som for øvrig har nye hjemmesider med bloggene integrert, gleder oss over å ha vært tidlig i denne utviklingen.
Værnes Lufthavn; kundeorienteringens bakevje!
Fredag 2. juni var jeg i Trondheim, og tilbrakte mange kveldstimer på Værnes. Disse kveldstimene gav meg, og mange av mine medreisende, inspirasjon til å å utnevne Værnes til en bakevje i kundeoientering.
Noen fakta:
Fredag 2. juni var siste kveld før pinse, noe som naturligvis gir stor trafikk.
Fredag 2. juni var en av de dagene da horder av NTNU-studenter forlot Byen ved Nidelven for å reise "hjem".
Fredag 2. juni, som for øvrig var en mørk og regnvåt dag i Trondheim, var dagen da NRK sendte kommentarløs overføring fra Golden League stevnet på Bislett, som var badet i nydelig kveldssol.
Med andre ord; en kveld da serveringsstedene på flyplassen kunne oppleve en virkelig Golden Evening.
Men; da jeg tørst og sliten ankom Værnes kl. 21 var sportsbaren, som jo var et naturlig valg etter som det var sport på TV, stengt. En sur bartender fortalte at de var stengt, og henviste bryskt til kafeen. Turen gikk da dit, som selv om de holdt åpent til 21:30, allerede hadde stengt av kjøkkenet og var i ryddemodus. Og til alt overmål stengte også Narvesen-kiosken, der det tross alt fantes pølsemat og lesestoff.
Mitt fly var forsinket (grunnene fortjener en egen artikkel, Avinor), og gikk ikke før 23:45. Det vrimlet av reisende på flyplassen, og alle søkte etter servering. Hva om ikke flyet hadde gått? Flere hundede mennesker på en flyplass en hel natt uten vått eller tørt!
En flyplass er en service-institusjon, og det minste man må forvente er at reisende kan få servering i alle fall til siste fly er gått. Det er mulig det hersker tilsvarende tilstander på andre flyplasser i Norge, og i så fall er det enda viktigere å ta tak i dette. Hvem har ansvaret, og hvem kan gjøre noe med dette? Forslag??
Noen fakta:
Fredag 2. juni var siste kveld før pinse, noe som naturligvis gir stor trafikk.
Fredag 2. juni var en av de dagene da horder av NTNU-studenter forlot Byen ved Nidelven for å reise "hjem".
Fredag 2. juni, som for øvrig var en mørk og regnvåt dag i Trondheim, var dagen da NRK sendte kommentarløs overføring fra Golden League stevnet på Bislett, som var badet i nydelig kveldssol.
Med andre ord; en kveld da serveringsstedene på flyplassen kunne oppleve en virkelig Golden Evening.
Men; da jeg tørst og sliten ankom Værnes kl. 21 var sportsbaren, som jo var et naturlig valg etter som det var sport på TV, stengt. En sur bartender fortalte at de var stengt, og henviste bryskt til kafeen. Turen gikk da dit, som selv om de holdt åpent til 21:30, allerede hadde stengt av kjøkkenet og var i ryddemodus. Og til alt overmål stengte også Narvesen-kiosken, der det tross alt fantes pølsemat og lesestoff.
Mitt fly var forsinket (grunnene fortjener en egen artikkel, Avinor), og gikk ikke før 23:45. Det vrimlet av reisende på flyplassen, og alle søkte etter servering. Hva om ikke flyet hadde gått? Flere hundede mennesker på en flyplass en hel natt uten vått eller tørt!
En flyplass er en service-institusjon, og det minste man må forvente er at reisende kan få servering i alle fall til siste fly er gått. Det er mulig det hersker tilsvarende tilstander på andre flyplasser i Norge, og i så fall er det enda viktigere å ta tak i dette. Hvem har ansvaret, og hvem kan gjøre noe med dette? Forslag??
Streiken i NRK; noen betraktninger!
Streiken blant journalistene i NRK fortsetter, og metodene er tydeligvis under skjerping etter som de streikende nå har oppfattet at deres rolle ikke er av avgjørende betydning i samfunnet. Selvfølgelig må de journalistene som er ansatt i "rikskanalen" ha tilfredsstillende betingelser, men er virkelig streikevåpenet et godt valg??
Personlig har jeg gjort meg tre betraktninger om denne streiken og dens virkningsgrad:
1. Siden jeg ser svært lite på TV, spesielt på denne årstiden, er radioen min nærkontakt med NRK. Nyheter og værmelding kan vi lytte til på andre stasjoner og lese om i aviser og på nettsteder, så avhengige er vi ikke. Det gledelige har da hendt i at NRK har sendt gamle programmer under tittelen NRK Retro. Et genialt trekk, i alle fall sett fra mitt ståsted. I helgen har vi lyttet til gamle (og etter min mening gode) programmer, og fått gjenoppleve alt fra Mimretoppen til Barnetime for de voksne med Anne Kath. Westly. Og hørt stortingsdebatter med Korvald og Bondevik (den forrige) om prevensjonsundervisning på fjernsyn. Og vi har fått danse til mass flott musikk.
2. Selve økonomien i NRK bør jo nå settes under bebatt, da vi, som brukere og betalende (pålagt) kunder ikke får den "ferskvaren" vi betaler for. Og her ligger kanskje selve hovedutfordringen i denne saken; NRK-ledelsen vil ikke oppleve noen form for redusert inntekt som følge av streiken, og har derfor ingen grunn til å fire. Er det rettferdig? Kanskje kundene bør vurdere å avkorte lisensbetalingen neste gang, avhengig av streikens varighet.
3. På bakgrunn av disse to forholdene; det finnes nok alternativer til å få informasjon i dagens samfunn, og streik har i dette tilfellet ingen økonomisk betydning, er det kanskje nødvendig å vurdere om streikevåpenet har noen berettigelse i dagens Norge. Burde ikke vi, som er indoktrinert av Gro med at "det er typisk norsk å være god" og som til stadighet hører floskelen "vi bor i verdens rikeste land" snart finne andre og mer konstruktive virkemidler?
Personlig har jeg gjort meg tre betraktninger om denne streiken og dens virkningsgrad:
1. Siden jeg ser svært lite på TV, spesielt på denne årstiden, er radioen min nærkontakt med NRK. Nyheter og værmelding kan vi lytte til på andre stasjoner og lese om i aviser og på nettsteder, så avhengige er vi ikke. Det gledelige har da hendt i at NRK har sendt gamle programmer under tittelen NRK Retro. Et genialt trekk, i alle fall sett fra mitt ståsted. I helgen har vi lyttet til gamle (og etter min mening gode) programmer, og fått gjenoppleve alt fra Mimretoppen til Barnetime for de voksne med Anne Kath. Westly. Og hørt stortingsdebatter med Korvald og Bondevik (den forrige) om prevensjonsundervisning på fjernsyn. Og vi har fått danse til mass flott musikk.
2. Selve økonomien i NRK bør jo nå settes under bebatt, da vi, som brukere og betalende (pålagt) kunder ikke får den "ferskvaren" vi betaler for. Og her ligger kanskje selve hovedutfordringen i denne saken; NRK-ledelsen vil ikke oppleve noen form for redusert inntekt som følge av streiken, og har derfor ingen grunn til å fire. Er det rettferdig? Kanskje kundene bør vurdere å avkorte lisensbetalingen neste gang, avhengig av streikens varighet.
3. På bakgrunn av disse to forholdene; det finnes nok alternativer til å få informasjon i dagens samfunn, og streik har i dette tilfellet ingen økonomisk betydning, er det kanskje nødvendig å vurdere om streikevåpenet har noen berettigelse i dagens Norge. Burde ikke vi, som er indoktrinert av Gro med at "det er typisk norsk å være god" og som til stadighet hører floskelen "vi bor i verdens rikeste land" snart finne andre og mer konstruktive virkemidler?
Kundebehandling via hjemmesider er krevende! (for noen)
I går kontaktet jeg et forsikringsselskap via telefon for å tegne en ny, enkel og likefrem forsikring på en gjenstand til en verdi av kr. 50.000. Selskapet hadde markedsført seg som spesialist i den aktuelle nisjen, og var et naturlig valg.
Min ambisjon var å gjøre avtalen der og da, over telefon. Men nei, de henviste til sine hjemmesider og ba meg fylle ut et skjema for innsendelse via mail. Hjemmesiden ble startet, skjema funnet og utfyllingen begynte. Det gjorde også problemene; mange, irrelevante og uforståelige felter MÅTTE fylles inn, bokstaver og tall ble eller ble ikke akseptert, og skjemaet var et sant mareritt.
Men, opptatt som jeg var av å tegne forsikringen fullførte jeg, dog til stigende irritasjon. Og jeg antok at alt nå var på plass. Det var det ikke. En representant for selskapet ringte og vi måtte allikevel gjøre en muntlig gjennomgang, som til alt overmål resulterte i at det ikke ble noen avtale. Så da hadde jeg brukt dyrebar tid fullstendig unødig.
Jeg arbeider med kundeorientering, og spesiellt med kundebehandling via "nye" medier. Dette byr på mange og gode muligheter til rasjonalisering av funksjonen, men kun dersom sammenhengen mellom løsning og organisering er på plass. Og dette forsikringsselskapet hadde IKKE fått til dette, og tapte på det. De tapte en ordre, de tapte en potensiell fremtidig kunde, og de forble uvitende om hvor dårlige de egentlig er. Synd for dem!
Min ambisjon var å gjøre avtalen der og da, over telefon. Men nei, de henviste til sine hjemmesider og ba meg fylle ut et skjema for innsendelse via mail. Hjemmesiden ble startet, skjema funnet og utfyllingen begynte. Det gjorde også problemene; mange, irrelevante og uforståelige felter MÅTTE fylles inn, bokstaver og tall ble eller ble ikke akseptert, og skjemaet var et sant mareritt.
Men, opptatt som jeg var av å tegne forsikringen fullførte jeg, dog til stigende irritasjon. Og jeg antok at alt nå var på plass. Det var det ikke. En representant for selskapet ringte og vi måtte allikevel gjøre en muntlig gjennomgang, som til alt overmål resulterte i at det ikke ble noen avtale. Så da hadde jeg brukt dyrebar tid fullstendig unødig.
Jeg arbeider med kundeorientering, og spesiellt med kundebehandling via "nye" medier. Dette byr på mange og gode muligheter til rasjonalisering av funksjonen, men kun dersom sammenhengen mellom løsning og organisering er på plass. Og dette forsikringsselskapet hadde IKKE fått til dette, og tapte på det. De tapte en ordre, de tapte en potensiell fremtidig kunde, og de forble uvitende om hvor dårlige de egentlig er. Synd for dem!
Næringslivet blogger!
Vi i Hartmark snappet opp en indikasjon i fjor høst om at blogging var i ferd med å bli en akseptert og spennende kommunikasjonsform for næringslivet, og startet en forsiktig utprøving med fem bloggere. I den tiden som er gått er det stilt spørsmål fra flere om hvorvidt dette er et relevant medium for bedrifter, spesielt fra slike som har fått for seg at dette dreier seg om katter, politikk, musikk eller ungdomskultur.
En spennende observasjon er jo at blogg-mediet, på samme måte som for eksempel SMS, springer ut av og drives fremover av ungdomskulturen. Dette er bra, og vi håper det fortsetter slik. Vi trenger såvel kreativiteten og oppfinnsomheten, som energien og tiltakslysten som ungdommen har.
I løpet av den siste uken har det dukket opp flere relevante næringslivsblogger i Norge, og det har også kommet et par relevante artikler om dette på mitt skrivebord; Measuring the influence of bloggers on corporate reputation, og Kontentans sammendrag av boken Naked conversations. Begge anbefales!
Jeg ser også at det nå er opprettet en businessblogg, og at markante næringslivsleder som Kåre Valebrok, Anders Onarheim og Idar Kreutzer er i oppstartsfase med blogger. Hjertelig velkommen!
Det er også blitt foreslått å arrangere seminar om blogging for næringslivet, noe jeg svært gjerne involverer meg i. Dette er i ferd med å bli til noe stort!
En spennende observasjon er jo at blogg-mediet, på samme måte som for eksempel SMS, springer ut av og drives fremover av ungdomskulturen. Dette er bra, og vi håper det fortsetter slik. Vi trenger såvel kreativiteten og oppfinnsomheten, som energien og tiltakslysten som ungdommen har.
I løpet av den siste uken har det dukket opp flere relevante næringslivsblogger i Norge, og det har også kommet et par relevante artikler om dette på mitt skrivebord; Measuring the influence of bloggers on corporate reputation, og Kontentans sammendrag av boken Naked conversations. Begge anbefales!
Jeg ser også at det nå er opprettet en businessblogg, og at markante næringslivsleder som Kåre Valebrok, Anders Onarheim og Idar Kreutzer er i oppstartsfase med blogger. Hjertelig velkommen!
Det er også blitt foreslått å arrangere seminar om blogging for næringslivet, noe jeg svært gjerne involverer meg i. Dette er i ferd med å bli til noe stort!
Kundeservice i verdensklasse?
I vedlegget eGuiden i Finansavisen mandag 3. april hevdes det at flyselskapet Norwegian leverer kundeservice i verdensklasse. Ingen beskjeden påstand! Og ja, mange av oss har vel registrert at Norwegian har gode tilbud og etter hvert et bra rutenett. Men har de virkelig kundeservice i verdensklasse?
Nå må det bemerkes at artikkelen inngår i en helsides (kjøpt og betalt, antar jeg) annonse fra selskapet eJournal AS, og at den gode kundeservicen tilskrives Norwegians bruk av produktet AIM Server.
I Hartmark har vi sterk fokus på kundeorientering og bruk av informasjonsteknologi i denne sammenhengen. Vi arrangerer fra tid til annen seminar om nettopp dette, og kanskje Norwegian etter hvert kan komme og dele sine erfaringer med våre klienter. Invitasjon er herved oversendt!
Nå må det bemerkes at artikkelen inngår i en helsides (kjøpt og betalt, antar jeg) annonse fra selskapet eJournal AS, og at den gode kundeservicen tilskrives Norwegians bruk av produktet AIM Server.
I Hartmark har vi sterk fokus på kundeorientering og bruk av informasjonsteknologi i denne sammenhengen. Vi arrangerer fra tid til annen seminar om nettopp dette, og kanskje Norwegian etter hvert kan komme og dele sine erfaringer med våre klienter. Invitasjon er herved oversendt!
Godt seminar om blogging!
Institusjonen Fritt Ord inviterte til debattseminar om blogging 20. mars (program finnes på deres hjemmeside). Overraskende mange (jeg tror det må ha vært over 100) hadde møtt opp for å lære om og debattere mediet blogg, og det ble etter hvert vinklet fra mange sider og vurdert fra forskjellig ståsted.
IT-bloggen ved Claude B. Olsen skriver om seminaret i dag, og det kan være nyttig å ta en tur innom denne bloggen.
Jeg tillot meg å ta ordet for å si litt om Hartmark Consultings satsning på blogg som kommunikasjonsmedium mellom oss og markedet. Vi ønsker å synliggjøre vår kompetanse og vårt samfunnsengasjement, ved blandt annet å kommentere politiske rammebetingelser og forhold som påvirker næringsliv og offentlig forvaltning.
De bloggene vi har i dag er foruten den du nå leser:
IT-bloggen ved Claude B. Olsen skriver om seminaret i dag, og det kan være nyttig å ta en tur innom denne bloggen.
Jeg tillot meg å ta ordet for å si litt om Hartmark Consultings satsning på blogg som kommunikasjonsmedium mellom oss og markedet. Vi ønsker å synliggjøre vår kompetanse og vårt samfunnsengasjement, ved blandt annet å kommentere politiske rammebetingelser og forhold som påvirker næringsliv og offentlig forvaltning.
De bloggene vi har i dag er foruten den du nå leser:
Kundeorientert ledelse; seminar på Forskningsparken i dag
Connect Østlandet og Hartmark Consulting var vertskap for seminaret Kundeorientert ledelse på Forskningsparken på Blindern i dag.
Forelesere var Elin Vik og Jan Aage Røtnes fra Hartmark, og 15 deltakere fra såvel gründer- som medlemsbedrifter var samlet.
For mer informasjon om seminaret kontakt meg på jan-aage.roetnes@hartmark.no eller på
telefon 92803000
.
Forelesere var Elin Vik og Jan Aage Røtnes fra Hartmark, og 15 deltakere fra såvel gründer- som medlemsbedrifter var samlet.
For mer informasjon om seminaret kontakt meg på jan-aage.roetnes@hartmark.no eller på
telefon 92803000
.
MIT-FabLab; er det bare jeg som ikke visste dette?
I går kveld viste NRK 1 et veldig spennende program om sauebonden Haakon Karlsen fra Lyngen, som i samarbeid med MIT i Boston har etablert et av verdens få FabLabs i Lyngen. Jeg trodde jeg fra min sentrale utkikkspost i Oslo visste mye om hva som foregår i NæringslivsNorge, men dette var en svært uventet og positiv ny lærdom.
Uten kjennskap utover det man får av et tv-program, som sikkert er både objektivt og subjektivt redigert, fremstår Haakon Karlsen som noe av et unikum; kreativ, arbeidssom, raus, folkelig, innovativ og med sans for å få finansiering.
Vi har sikkert flere Haakon Karlsener i Norge, men hvordan får vi dem frem i lyset?? For de som ikke så programmet; sett av en time og se det på NRK web-tv. Vel verdt tiden. Garantert!
Uten kjennskap utover det man får av et tv-program, som sikkert er både objektivt og subjektivt redigert, fremstår Haakon Karlsen som noe av et unikum; kreativ, arbeidssom, raus, folkelig, innovativ og med sans for å få finansiering.
Vi har sikkert flere Haakon Karlsener i Norge, men hvordan får vi dem frem i lyset?? For de som ikke så programmet; sett av en time og se det på NRK web-tv. Vel verdt tiden. Garantert!
Muligheter for alle; Civita seminar 16. februar
Boken "Muligheter for alle", med undertittel "Dynamisk vekst i en liberal markedsøkonomi" av Lars Peder Nordbakken ble lansert på Civitas frokostseminar i dag. Nordbakken holdt en introduksjon og innledet til debatt, Lars Sponheim kommenterte boken. Den påfølgende diskusjonen fokuserte i stor grad på innovasjon og hva som gjør at Norge, til tross for en sterk økonomi, er en middelmådighet i innovasjonssammenheng.
I følge EU-kommisjonens rapport (European Innovation Scoreboard) har vi en innovasjonsproduktivitet (output/input) på 0,59 og er solid etter det beste landet Tyskland, som er på 1,12. Norge er nr. 17 i Europa, og det er verdt å merke seg at det kun er fire land som har en positiv innovasjonsproduktivitet. Disse er Tyskland, Sveits, Italia og Danmark.
Det ble naturligvis fokusert på rammebetingelsene og virkemiddelapparatet for innovasjon i Norge, og den eneste konklusjonen som ble trukket var at disse er utilstrekkelige og ikke tilpasset den ambisjonen vi har for innovasjon. Dette er naturligvis spennende i et makroperspektiv, og også på bedriftsnivå der vi i Hartmark arbeider til daglig med denne type problemstillinger.
Nordbakkens bok, som ble delt ut på seminaret, virker spennende. Den kan bestilles hos Civita.
I følge EU-kommisjonens rapport (European Innovation Scoreboard) har vi en innovasjonsproduktivitet (output/input) på 0,59 og er solid etter det beste landet Tyskland, som er på 1,12. Norge er nr. 17 i Europa, og det er verdt å merke seg at det kun er fire land som har en positiv innovasjonsproduktivitet. Disse er Tyskland, Sveits, Italia og Danmark.
Det ble naturligvis fokusert på rammebetingelsene og virkemiddelapparatet for innovasjon i Norge, og den eneste konklusjonen som ble trukket var at disse er utilstrekkelige og ikke tilpasset den ambisjonen vi har for innovasjon. Dette er naturligvis spennende i et makroperspektiv, og også på bedriftsnivå der vi i Hartmark arbeider til daglig med denne type problemstillinger.
Nordbakkens bok, som ble delt ut på seminaret, virker spennende. Den kan bestilles hos Civita.
Topplinjevekst; det nye fokusområdet
Etter noen år med sterk fokus på kostnadsredusjon, rasjonalisering og produksjonseffektivitet, synes det nå som om flere bedriftsledere fokuserer sterkere på topplinjevekst.
I denne sammenhengen er det viktig å vurdere hvilke strategier som skal velges, og hvordan topplinjen kan økes. Det er påfallende mange som da vurderer å bevege seg horisontalt (mot nye markeder) og/eller vertikalt (mot nye produkter) som de eneste fornuftige strategiene. Men hva med å ta ut mer effekt i det markedet man er i, og med de produktene man har?
Jeg våger å påstå at alle bedrifter i Norge har potensiale i å arbeide mer effektivt i sin salgsorganisasjon og å ta ut mer omsetning i sine eksisterende markeder. Kort og godt fordi markedspotensiale er et bevegelig mål, og salgseffektivitet ikke har noen øvre grense.
Dette handler ikke om enkeltstående tiltak som salgstrening, innføring av CRM, eller bedre inndeling av marked og salgsressurser, men et effektivt samspill mellom ALLE involverte elementer i markedsbearbeidelse. Det er dette jeg arbeider med!
I denne sammenhengen er det viktig å vurdere hvilke strategier som skal velges, og hvordan topplinjen kan økes. Det er påfallende mange som da vurderer å bevege seg horisontalt (mot nye markeder) og/eller vertikalt (mot nye produkter) som de eneste fornuftige strategiene. Men hva med å ta ut mer effekt i det markedet man er i, og med de produktene man har?
Jeg våger å påstå at alle bedrifter i Norge har potensiale i å arbeide mer effektivt i sin salgsorganisasjon og å ta ut mer omsetning i sine eksisterende markeder. Kort og godt fordi markedspotensiale er et bevegelig mål, og salgseffektivitet ikke har noen øvre grense.
Dette handler ikke om enkeltstående tiltak som salgstrening, innføring av CRM, eller bedre inndeling av marked og salgsressurser, men et effektivt samspill mellom ALLE involverte elementer i markedsbearbeidelse. Det er dette jeg arbeider med!
SAS Braathens; pinligheter og tap av omdømme
Mange av oss er blitt rammet av den pågående konflikten mellom SAS Braathensog selskapets piloter, og såvel tålmodighet som respekt er totalt oppbrukt. Ikke før er flygelederkonflikten "løst" (og ja, jeg vet at dette ikke er SAS' sak), så dukker nyheten om manglende vedlikehold av SAS-fly opp i mediene.
Og som om ikke det var mer enn nok for oss som kunder or brukere av såvel flyplasser som flyselskaper, kom den pågående pilotkonflikten kastet på oss.
Saken er i seg selv så pinlig og ødeleggende for SAS Braathens at det er forferdelig, men totalt pinlig ble det i går kveld da to representanter fra samme selskap, men medlemmer av to forskjellige pilotforeninger, gikk inn en fientlig diskusjon for åpne TV-kamera.
Dette burde alle involverte forstå skadevirkningen av, og de'herrer arbeider da vitterlig i samme selskap og får lønn fra samme inntektskilde, eller hva..?
Det blir spennende, men fullstendig absurd, å følge denne diskusjonen videre.
Og som om ikke det var mer enn nok for oss som kunder or brukere av såvel flyplasser som flyselskaper, kom den pågående pilotkonflikten kastet på oss.
Saken er i seg selv så pinlig og ødeleggende for SAS Braathens at det er forferdelig, men totalt pinlig ble det i går kveld da to representanter fra samme selskap, men medlemmer av to forskjellige pilotforeninger, gikk inn en fientlig diskusjon for åpne TV-kamera.
Dette burde alle involverte forstå skadevirkningen av, og de'herrer arbeider da vitterlig i samme selskap og får lønn fra samme inntektskilde, eller hva..?
Det blir spennende, men fullstendig absurd, å følge denne diskusjonen videre.
Nordvest Forums seminar
Nordvest Forum arrangerer i dag sin "Møteplass" med tema Fra god til best på Ulstein Hotel i Ulsteinvik.
51 bedriftsleder fra nettverket på Sunnmøre er møtt frem for å høre ire forelesninger, og John M. Lervik fra Fast åpnet dagen med en inspirerende innføring i Fasts teknologi og strategi. Etter lunch fortsatte seminaret med en grundig forelesning av Christian Ketels fra Institute for Strategy and Competitiveness på Harvard Business School.
Senere i dag skal Anita Krohn Thrane fra Simula Innovation holde foredraget Fra ide til verdiskaping og Jan Aage Røtnes fra Hartmark Consulting avslutte med foredraget Hva nå? Hvordan kan toppledere være best?
51 bedriftsleder fra nettverket på Sunnmøre er møtt frem for å høre ire forelesninger, og John M. Lervik fra Fast åpnet dagen med en inspirerende innføring i Fasts teknologi og strategi. Etter lunch fortsatte seminaret med en grundig forelesning av Christian Ketels fra Institute for Strategy and Competitiveness på Harvard Business School.
Senere i dag skal Anita Krohn Thrane fra Simula Innovation holde foredraget Fra ide til verdiskaping og Jan Aage Røtnes fra Hartmark Consulting avslutte med foredraget Hva nå? Hvordan kan toppledere være best?
Vellykket Oslo Summit i dag!
Nesten 600 næringslivsfolkmøtte opp tilårets Oslo Summit i Det Norske Teateret på tirsdag. Spennende presentasjoner av John M. Lervik fra Fast, George Stalk fra BCG og Clayton Christensen fra Harvard. Presentasjonene ligger på Oslo Summits hkemmeside (se lenke).
Fra god til best!
Nordvest Forum arrangerer seminaret Fra god til best i Ulstein onsdag 25. januar. Undertittelen er "Hvordan utvikle næringsmiljøer i verdensklasse", og programmet ser riktig spennende ut.
I går ettermiddag fikk jeg en telefon fra Oslo Business Summit med forespørsel om hvorvidt jeg kunne overta som foredragsholder for Bård Eker, etter som han hadde måtte melde forfall. Spennende!
Så nå er jeg i "tenkeboks" for å finne riktig vinkling på mitt foredrag. Det er ikke vanskelig å fylle 45 minutter med foredrag, men her skal dimensjonen stemme! Ordet verdensklasse setter jo visse standarder, og de skal få et foredrag i verdensklasse!
Jeg gleder meg!!
I går ettermiddag fikk jeg en telefon fra Oslo Business Summit med forespørsel om hvorvidt jeg kunne overta som foredragsholder for Bård Eker, etter som han hadde måtte melde forfall. Spennende!
Så nå er jeg i "tenkeboks" for å finne riktig vinkling på mitt foredrag. Det er ikke vanskelig å fylle 45 minutter med foredrag, men her skal dimensjonen stemme! Ordet verdensklasse setter jo visse standarder, og de skal få et foredrag i verdensklasse!
Jeg gleder meg!!
Så forskerne ble de neste!
Den 9. desember skrev jeg en artikkel på bloggen under tittelen "Er julestria striere i år?". Der refererte jeg til høstens hendelser i diverse selskaper om korrupsjon, juks og bedrag, og stilte til slutt spørsmålet "who is next?", med referanse til Tom Lehrers satiriske tekst.
Det var jo faktisk ikke noe tvil om at mer ville komme, men ingen av oss hadde vel forventet at det bare skulle gå 13 dager i det nye året og at skurken denne gang skulle være en kreftforsker. Av alle ting. Og i kveldens "I brennpunkt" kom det attpåtil frem at 13 andre forskere har signert forskningsartikkelen, uten å stille spørsmål.
Jeg har i flere år pleiet omgang med kokette, selvopptatte og skrytende, konkurranseorienterte medisinforskere. Deres status er plutselig adskillig blekere! Huff!
Og nå trenger vi ikke spørre om hvem som er neste? Vi vet allerede at det er SAS, som har fløyet oss omkring i ett år med fly som ikke har vært regelmessig vedlikeholdt. Hvor skal dette ende?
Har vi et departement for slike saker, Jens?
Det var jo faktisk ikke noe tvil om at mer ville komme, men ingen av oss hadde vel forventet at det bare skulle gå 13 dager i det nye året og at skurken denne gang skulle være en kreftforsker. Av alle ting. Og i kveldens "I brennpunkt" kom det attpåtil frem at 13 andre forskere har signert forskningsartikkelen, uten å stille spørsmål.
Jeg har i flere år pleiet omgang med kokette, selvopptatte og skrytende, konkurranseorienterte medisinforskere. Deres status er plutselig adskillig blekere! Huff!
Og nå trenger vi ikke spørre om hvem som er neste? Vi vet allerede at det er SAS, som har fløyet oss omkring i ett år med fly som ikke har vært regelmessig vedlikeholdt. Hvor skal dette ende?
Har vi et departement for slike saker, Jens?
Avisbilag og kvalitet; eller hvordan irritere sine kunder
Signy Svendsen, daglig leder i Pressekontoret AS, skriver et innlegg i Dagens Næringsliv, side 63, i dag. Som leder av et pressekontor og nestleder i foreningen for Publiseringsbyråene i Norge (PIN), har hun utvilsom både kompetanse og innsikt om avisenes bruk av redaksjonelle bilag og reklame-bilag.
For meg som markedsføringsmann er det klart hvorfor mengden av innstikk og bilag har økt, og hvorfor flere og flere av oss setter opp små lapper på postkassene for å slippe uadressert reklame.
For meg som forbruker og abonnent er det ulidelig irriterende å måtte sortere ut reklamen for å få lest det jeg egentlig har kjøpt; avisen.
Jeg stoler naturligvis på analysebyrået som har gjor kundeundersøkelsen det refereres til, men at "forbrukerne ennå ikke lar seg irritere av disse bilagene, heller tvert i mot" har jeg vanskelig for å svelge. Jeg ser ikke bort i fra at man her har blandet kortene litt; redaksjonelle bilag som A-magasinet irriterer naturligvis ingen, men de ukentlige blekkene fra diverse sportsbutikker og elektrokjeder kan da vel ikke glede noen? Med unntak av papirprodusentene og trykkeriene, selvsagt.
Den kjente markedsførings-guruen Gorm Kunøe på BI har i flere år brukt begrepet Grønmo-mailing om uadressert reklame. Og jeg må si at for min del kan de gjerne kjøre de innstukkede reklamebilagene rett til Grønmo, istedetfor å la dem få seg en tur innom mitt hjem.
For meg som markedsføringsmann er det klart hvorfor mengden av innstikk og bilag har økt, og hvorfor flere og flere av oss setter opp små lapper på postkassene for å slippe uadressert reklame.
For meg som forbruker og abonnent er det ulidelig irriterende å måtte sortere ut reklamen for å få lest det jeg egentlig har kjøpt; avisen.
Jeg stoler naturligvis på analysebyrået som har gjor kundeundersøkelsen det refereres til, men at "forbrukerne ennå ikke lar seg irritere av disse bilagene, heller tvert i mot" har jeg vanskelig for å svelge. Jeg ser ikke bort i fra at man her har blandet kortene litt; redaksjonelle bilag som A-magasinet irriterer naturligvis ingen, men de ukentlige blekkene fra diverse sportsbutikker og elektrokjeder kan da vel ikke glede noen? Med unntak av papirprodusentene og trykkeriene, selvsagt.
Den kjente markedsførings-guruen Gorm Kunøe på BI har i flere år brukt begrepet Grønmo-mailing om uadressert reklame. Og jeg må si at for min del kan de gjerne kjøre de innstukkede reklamebilagene rett til Grønmo, istedetfor å la dem få seg en tur innom mitt hjem.
Inspirenende møte med Anders Aagesen om mobilblogging
Angers er en dreven og erfaren ringrev i mobiltelefoni, blant annet fra NetCom. I kveld har han spist middag hos meg, og vi har snakket om blogging. Han så umiddelbart de nye perspektivene som åpner seg ved bruk av blogging i kundedialog, og koblet dette opp i mot mobil telefoni! Dette skal vi utdype og lage noe spennende ut av!!
Bloggen - en ny skriftkultur
I Aftenposten i dag har Erik Newth skrevet en meget interessant og lesverdig kronikk om blogging. Som forfatter og formidler (bra tittel, for øvrig) setter han blogging som medium i perspektiv mot andre medier, og spesielt mot den tradisjonelle boken. Han går også i strupen på forlagene, som ikke har tatt inn over seg at noe nytt er på gang.
Jeg deler fullt og helt Erik's betraktninger og kommentarer, men føler et visst behov for å sette fokus på at blogging også har andre perspektiver enn litteratur. Jeg tenker spesielt på blogging som medium i næringslivet. Dette er også et nytt fenomen i Norge, men som så mye annet, godt etablert i USA. Store bedrifter bruker blogging som dialogmedium med sine kunder, og oppnår så vel dynamisk og tidsriktig informasjonsutveksling, som å kunne rette opp feil og mangler raskt ved å ha fått tilgang på brukererfaringer via blogg.
Vi i Hartmark ser på blogging som et viktig og relevant medium for å gi uttrykk for våre meninger og kunnskap om det som skjer i næringslivet og i politikken som legger rammer for bedrifter. Jeg oppfatter at vi er tidlig ute med dette i Norge, og tror mange bedrifter vil følge etter.
For øvrig ser vi en tilsvarende utviking med SMS; nå er dette blitt en naturlig kommunikasjonsform også i forretningslivet. Og det tok 10 år. Med blogging går det nok raskere.
Jeg deler fullt og helt Erik's betraktninger og kommentarer, men føler et visst behov for å sette fokus på at blogging også har andre perspektiver enn litteratur. Jeg tenker spesielt på blogging som medium i næringslivet. Dette er også et nytt fenomen i Norge, men som så mye annet, godt etablert i USA. Store bedrifter bruker blogging som dialogmedium med sine kunder, og oppnår så vel dynamisk og tidsriktig informasjonsutveksling, som å kunne rette opp feil og mangler raskt ved å ha fått tilgang på brukererfaringer via blogg.
Vi i Hartmark ser på blogging som et viktig og relevant medium for å gi uttrykk for våre meninger og kunnskap om det som skjer i næringslivet og i politikken som legger rammer for bedrifter. Jeg oppfatter at vi er tidlig ute med dette i Norge, og tror mange bedrifter vil følge etter.
For øvrig ser vi en tilsvarende utviking med SMS; nå er dette blitt en naturlig kommunikasjonsform også i forretningslivet. Og det tok 10 år. Med blogging går det nok raskere.
2006; SELGERNES ÅR!
NHO og næringslivet feiret seg selv og et fantastisk år i 2005 i går! Fra sofakroken bet jeg meg merke i fire utsagn;
"All time high" i følge Enskilda Securities
Alle sektorer i vekst følge Svein Aaser, DNB
Fokus på Nordområdene i følge Eivind Reiten og Helge Lund
og et programmessig, men vakt, "det kan finnes skjær i sjøen i 2006" fra Statsminister Jens Stoltenberg
Hvordan skal vi i Næringslivet så forholde oss til dette? Aldri har vel ord som topplinjevekst, markedsfokusering, og ikke minst SALG OG SALGSSTRATEGIER vært mer relevant. Nå er det tid for vekst, og det betyr tid for salg!
Det betyr igjen fokus på CRM og effektivitet i salg og salgsledelse. Dette tar vi inn over oss, og satser på at 2006 virkelig blir selgernes år!
"All time high" i følge Enskilda Securities
Alle sektorer i vekst følge Svein Aaser, DNB
Fokus på Nordområdene i følge Eivind Reiten og Helge Lund
og et programmessig, men vakt, "det kan finnes skjær i sjøen i 2006" fra Statsminister Jens Stoltenberg
Hvordan skal vi i Næringslivet så forholde oss til dette? Aldri har vel ord som topplinjevekst, markedsfokusering, og ikke minst SALG OG SALGSSTRATEGIER vært mer relevant. Nå er det tid for vekst, og det betyr tid for salg!
Det betyr igjen fokus på CRM og effektivitet i salg og salgsledelse. Dette tar vi inn over oss, og satser på at 2006 virkelig blir selgernes år!